Søk i www.turer.no via Google:
KRAGERØ KOMMUNE

Skåtøy

Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og Skåtøy er den største øya med 7,7 km2. Har to forklaringer på navnet, Skåtøy kommer av skot "fremspring av land". Eller av ordet "Skåte" som er å ta seg frem i de mange smale sund, viker og bukter som det mye av på Skåtøy. Har hatt egen skolekrets på barneskolenivå fram til i dag. I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy kommune. Øya har flere store og gamle eiendommer, en av de største er Ødegaarden. Navnet kan stamme fra Svartedauen, midt på 1300-tallet, da ble flere gårder lagt øde, derfor navnet.

Eidkilen og Eidkilkanalen
De fleste som har tilhold i Kragerø enten det er fastboende eller båtturister har kjørt forbi trollet ved Eidkilkanalen. Trollet og Eidkilen er kanskje det mest kjente stedet i Kragerøskjærgården. Noen har kanskje lurt på hvem som er kunstneren bak dette.
Plassen Eidkilen som opprinnelig var et fiskebruk har vært bebodd siden slutten av 1700-tallet. Stedet har hatt flere eiere før Hans Grøgaard med familie kjøpte eiendommen i 1905. De benyttet stedet som sitt sommersted. Eidkilen var en av mange lune og fredlige kiler på Skåtøy, helt til det braket løs i 1924.
På nyåret ble arbeidene til Eidkilkanalen satt i gang. I hver ende ble det laget en demning for å holde vannet unna, men det var stadig problemer med lekkasjer. Det ble satt ut pumper for å holde vannet ute. Vinteren 1926 presset isen så sterkt at den østre demningen ga etter og kanalen ble fylt med vann. Kanalen åpnet seg selv og delte Skåtøy i to. Kanalen fikk stor betydning for de som bodde i områdene utenfor Eidkilen, da vannveien til Kragerø ble forkortet med det halve.
Om det var de få fastboende eller sommerturistene som fikk prosjektet gjennom er uklart, men uansett kostet kanalen Kragerø kommune 60.000 der kommunen fikk 30.000 i støtte fra staten.
Det ble stadig større og flere båter og behovet for utbedring meldte seg. I 1977 ble kanalen gjort noe bredere og dypere, og høsten 1989 ble det bygget ny bro over. Da ble det også satt igang en avgift på 50 kroner for å kjøre gjennom Eidkilkanalen, (nei det var ikke så ille). Det var Skåtøy Vel som hadde trykt opp noen passeringsbevis og klistremerker med et motiv av kanalen, som var tegnet av Kirsten Ferrier Edwardsen. De som passerte kanalen kunne få kjøpt dette for 50 kroner og det var frivillig, det var noen ungdommer som sto for salget og Skåtøy Vel fikk inn 1200 kroner.
Eidkilkanalen ble en nyttig sjøvei og en turistattraksjon, men for familien Grøgaard som eide eiendommen ved den nye kanalen ble dette en ny tilværelse. Det ble mye bråk og trafikk, det virket som om alle med båt skulle gjennom kanalen. Det var en av grunnene til at Grøgaard solgte eiendommen i 1930 til Andreas Steen (Steen & Strøm), fire år etter åpningen av kanalen. I 1944 ble Eidkilen solgt til Ingolf Vislie som ennå er eier.
I innløpet til kanalen er det malt et troll i fjellveggen som har blitt frisket opp med ny maling noen ganger. Det er usikkert når trollet ble malt første gang, men et sted mellom 1924 til 1930, mest sansynlig i forbindelse med arbeidene til kanalen eller sommeren etter åpningen av kanalen i 1926.
Det var Dina Grøgaard som hadde fantasi og så trollet i fjellet og malte et ansikt til det. Det Dina ikke visste den gang, var at trollet skulle bli et kjent landemerke i Kragerø. Dina ble født i 1903 og døde i 1989, 86 år gammel. Hun hadde mange somre i Eidkilen og i 1926, når kanalen åpnet seg, var hun 23 år gammel.
Kanskje trollet var ment for å skremme bort alle båtturistene. Blant barna var dette spennende, litt skummelt og en stor severdighet. Hvis du ikke er snill, kommer trollet å tar deg. Det var en mye brukt setning når man tøffet forbi i koggen med noen hyperaktive unger ombord. Etterhvert som årene gikk, ble trollet nesten borte, det var da Marit Hestangen og veninnen Anne Margrethe Berntsen malte det opp igjen i 1961. Det var da ca 37 år etter Dina malte det første gang. Det er mulig at noen andre hadde frisket det opp i denne perioden, trollet kan også ha endret litt på utseende fra originalen. Det var veldig dårlig når det ble malt opp igjen av Marit og Anne Margrethe, som da var 15 og 16 år gamle. De rodde dit i pram og brukte en liten stige for å male opp trollet igjen, hver gang det kom en båt tok de ned stigen å gjemte seg for at det ikke det noen skulle se dem male. De syntes det var veldig spennende. På 60 og 70 tallet var trollet veldig populært, folk reiste seg i båtene for å se trollet når de kjørte forbi. Etter 12 år begynte trollet å bli utydelig igjen, da ble det malt opp av Eigil August Ringmann og Inger Hagen i 1973.
De hadde kjørt forbi flere ganger før de bestemte seg for å friske det opp. Samtidig satte de også sine initialene med et penselstrøk under, som man kan tyde ennå.
23 år senere var det Jannik Wiberg som malte det opp igjen i 1996. Jannik var da 22 år gammel og er den siste som malte det opp. Trollet holder seg godt den dag i dag, han har sikkert brukt Drygolin Extrem, en maling som holder. Han elsket å se det som barn, men så forsvant det sakte men sikkert. Han bestemte seg for å male det opp igjen, for at nye generasjoner skulle få gleden av trollet. Eidkilkanalen og trollet på Skåtøy er et av de best kjente stedet i Kragerøskjærgården.
Eidkiltrollet er ca 80 år gammelt. Vi får håpe at trollet fortsatt blir vedlikeholdt så det kan leve i flere hundre år, som de fleste troll gjør.

Eika
Den store eika er et kjent landemerke på sommerøya. Når sommerturistene spurte etter veien til Krikken, sa man bare: Gå til den store eika og ta veien til høyre. Eika står på eiendommen til Arne jenssen, tross mange tørkesommere har eika bestandig vært frodig og fin. før var dette en møteplass, det ble danset her på lyse sommerkvelder. I 2010 gikk jeg forbi eika, dette var sikkert en flott plass, men eika ble nesten borte i alt krattet som vokser rundt. Hadde det ikke vært en ide å få ryddet rundt treet og eventuellt satt opp en benk.

Skåtøy kirke
Det ble anlagt gravplass i 1851. Skåtøy kirke ble innviet og tatt i bruk 5. september 1862 og er en av de største trekirkene her til lands med 600 sitteplasser. Tårnet ble bygd om i 1914. Skåtø kirke ble satt opp på Skåtøys smaleste parti og har sjøutsikt i to himmelretninger.

Stavseng fyr
Fyret ble oppført 1874 som innseilingsfyr til Kragerø. Det ble forhøyet med tårn i 1907 og automatisert i 1968. Den første fyrvokter var Lars Hansen og var det frem til sin død i 1915. Etter ham kom Sivert Hansen. I 1921 ble Nikolai Bertelsen ansatt som fyrvokter. I 1934 ble Samuel Lande fyrvokter og John Seemann i 1940.

Skåtøyroa
Skåtøyroa kommer av ro "krok, hjørne". Slutten av 1700-tallet var eiendommen på Skåtøyroa i familien Biørns eie, og var et travelt sted. Stedet hadde mange bygninger, bl.a et sommerpensjonat, skipsbyggerverft og en kjølhalingsplass for skuter. Den store sjøbua i Skåtøyroa er fra ca. 1700-tallet og ble brukt som saltbod i forbindelse med Biørns skipsverft. I 1919 ble den nordre delen solgt til ingeniør Birger Bangor. Noen år senere ble resten solgt til båtbygger Thomas Bjelkevik som startet et båtbyggeri. Det var Thomas som bygde om den gamle sjøbua i 1927.

I Kittelsens fotspor
Plasshytta er en gammel husmannsplass på Skåtøy, hvor det bodde fattigfolk. Plassen var siste gang bebodd under andre verdenskrig. Den gamle damen Pesta skal ikke ha bodd her, men er likevel omtalt i boka til Theodor Kittelsen "Glemmeboken". Pesta er egentlig et gammelt skåtøyord som Kittelsen fanget opp mens han bodde her ute, navnet ble senere brukt når han omtalte den gamle damen. Det har blitt laget en skulptur av Kittelsens "Pesta" og som ble laget av Per Elsdorf og som nå står i hagen til Skåtøy Kafe og Galleri.

Bråtøy
Denne delen av Skåtøy har for lenge siden vært en egen øy. Ytterst mot vest ligger Bråtøyhue, den har en karakteristisk profil ut i sjøen.

Burøytjenna
Burøytjenna er grundtvannsområde. I gamle dager ble dette området brukt til jordbruksareal. Burøytjenna ble pumpet tom for vann.

Vennvika og karantenestasjon
Utenfor Vennvikbukta under den bratte Rambergheia er det en bred hylle i fjellet. Her ligger Solli, et hvitmalt idyllisk sommersted. Dette var i seilerskutetiden Kragerøs karantenestasjon som ble nedlagt mot slutten av 1800-tallet. Siden ble stedet solgt til private og mange familier har bodd på den flotte og trange plassen opp gjennom årene. Det er risset et navn i fjellet ved huset, kanskje det var en som ventet på å få lov til å dra videre inn til Kragerø som risset dette inn. Rundt 1960 ble det gjort store forandringer på stedet av Sivert Nielsen, og Solli ble et lekkert sommersed. Navnet Vennvika kommer trolig av å vende, snu. Det siktes til innseilinga til havna rundt et nes.

Korset
Korset er et gammelt idyllisk fiskevær ytterst ute på Bråtøyhalvøya. Stedet har vært bebygd siden slutten av 1700-tallet. Den store folketellinga i 1762 er en Ole Bendiksen og hans kone nevnt, og en tror ikke at det har vært mer enn et hus på Korset før år 1801. Ole Bendiksen dør 80 år gammel i 1801, og ved folketellinga samme år var ikke Korset med i det hele tatt. Han kan ha bodd her ute alene den gang. På 1800-tallet ble Korset hovedhavn for vårsildfiskerne, og det ble oppført et stort salteri, som sto til ut på 1900-tallet. I 1865 var det tre hus på stedet og Korset også blitt en losstasjon. Denne tiden var det et yrende liv ved Korset, både fiskebåter og seilskuter av alle størrelser. Alle fortøyningsboltene på holmer og skjær rundt Korset, er et vitne på det. Korset hadde også en losstasjon og det var stadig konkurranse mellom losene her og losene på Portør og Stråholmen. En av de mest kjente losene var Per Korset, han var en av de dyktigste langs sørlandskysten. Hvor kommer navnet Korset fra? Det er flere teorier på dette. En av de går ut på at det i gamle dager var et "kors" for seilskutene å navigere i det trange farvannet. Det var ikke noe å si på dybden, men med de trange sund og båer var det alt annet enn lett å ta seg frem med seilfartøyer. Gjennom hele seilskutetiden skal det ha vært en alminnelig benytted sted forbi Korset. De fire eldste husene på Korset danner et kors, det er en annen forklaring. Tar man fantasien til hjelp og går opp på den høyeste heia, da kan man se at holmene danner et kors. Veien fra Ødegårdsvingen og helt ut til Korset ble første gang stukket opp i 1948, men ble ikke ferdig før midt på 60-tallet. Det var den gang mellom 70 og 80 fastboende på Korset.