Søk i www.turer.no via Google:
DRANGEDAL KOMMUNE

Liksteinen i Kjosen



Det ble satt opp en minnetavle ved Liksteinen etter Svartedauen som herjet over Norge og resten av Europa i tiden 1348-1350. Sagnet forteller at julaften 1349 ble sju lik satt igjen her ved Liksteinsbekken ved Lensegrav fordi bærerne måtte snu på grunn av svært dårlig vær. Sagnet forteller at de kom utenfra med likene. Antagelig var de på vei til Omland kjørke. Omland kjørke skal etter sagnet ha stått på kjørkehaugen ved mland, og ved kjørka var det gravplass. Det er fortsatt et jorde på Omland som kalles Kjørkehaugen. Det fortelles også at når det var gudstjeneste i Omland kjørke, kunne ikke presten begynne prekenen før bonden på Heistad hadde satt seg i stolen. Til minne om denne hendelsen ble Liksteinen satt opp.
Omland kjørke og Øvre Kjosen hørte til Kviteseid kjørke fram til ca 1803. Mellom Omland og Kviteseid ligger Prestetjenn. Sagnet forteller at i denne tjenna druknet en prest som var på vei fra Kviteseid til Omland kjørke for å holde gudstjeneste. Derav navnet på tjenna. En regner med at halvparten eller to tredeler av Norges befolkning døde mens Svartedauen herjet over landet, og i mange bygder i Norge ble et stort antall gårder og bustader stående tomme. På Bø i Tørdal ble gårdverdien redusert til halve prisen.
Svartedauen kom til Norge høsten 1348 eller sommeren 1349. En vet sikkert at en båt fra England kom til Bergen sommeren 1349 og førte smitten til landet. Rotter var smittebærere, rotter som bar med seg smitten var om bord i båten, de kom inn i byen, og smitten spredde seg langs handelsveier og til de mest avsidesliggende steder i landet på kort tid. Mennesker som ble smittet fikk ganske snart etter smitten mørke byller på kroppen, og levde bare noen dager før de døde. Byer og bygdelag ble omtrent lagt øde fordi svært mange både yngre og eldre mennesker døde av pesten. Norges befolkning hadde økt fram mot 1348, men etter Svartedauen tok det mange tiår før det igjen ble en økning i folketallet i Norge, og befolkningen levde under svært fattigligse kår. Norges to siste konger før landet gikk inn i union med Danmark regjerte like etter Svartedauen, Håkon VI og Olav IV. Det var under regjeringstida til Olav IV at Norge gikk inn i union med Danmark, en union som varte over 400 år, fra 1387 til 1814.