Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

       

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

 
Søk i www.turer.no via Google:
KRAGERØ KOMMUNE

Kragerø

Kragerø er en malerisk, idyllisk liten kystby med et smilende ansikt mot havgapet og små hvitmalte hus og velstelte hager. Kragerø var en av Norges største sjøfartsbyer i siste halvdel av 1800-tallet.

Navnet Kragerø
Opprinnelsen til selve navnet Kragerø er ukjent, men det er en teori av flere som høres fornuftig ut. Det gamle norske ordet ”Krakk(ar)” som betyr skvulpe sterkt eller ujevne bølger, og som passer bra på østre delen av Øya som det ofte er slik sjø. Her slår sjøen rett inn i bratte heia til Veten og det oppstår slik ”krakksjø”. Byen har fått navnet sitt fra Øya, ”Krakkøen”, og videre utviklet seg til Kragerø. Det kan også være en dansk form av Kråkerøy. Det er også mulig at det kan komme fra det engelske ordet "crag" eller "craig" , som betyr en steil og ujevn klippe. En Sophus Bugge hevdet at navnet Kragerø kanskje kom av "kraak", en gammel sterkt bøiet form av fuglenavnet kràka. Det er flere muligheter hvordan navnet Kragerø har oppstått. Jeg heller mot det med kråker på Veten og at øya ble kalt Kråkerø er opprinnelsen til navnet Kragerø. Stedet har hatt navnet siden begynnelsen av 1600-tallet.
Kragerø strekker seg fra Jomfruland og Stråholmen ytterst i skjærgården, og så stiger landet gradvis som til slutt lander på Kragerøs høyeste punkt, Valfjell med 329 moh som deles med Drangedal kommune. Bjønnknuten er nest høyest med 303 moh.
Kragerø har et flateinnhold på 307,5 km2, av dette er det dyrket mark 5,9 km2, produktiv skog 164,5 km2, myr 8,1 km2, annet 79,0 km2, og vann 50,0 km2. Det er 495 øyer i Kragerøskjærgården og har et samlet areal på 48 km2 og 118,5 km kystlinje. Kragerø har en samlet kystlinje på 304 km hvis alle øyene tas med. De 10 største øyene er Skåtøy, Langøy, Gumøy, Jomfruland, Bærøy, Oterøy, Tåtøy, Arøy, Stråholmen og Rauane. Det er 133 ferskvannsøyer med et samlet areal på 1,2 km2. Kragerø grenser i øst til Bamble, sørøst til Skagerak, sørvest og vest til Risør, Gjerstad i Aust-Agder og nordvest til Drangedal.

Kragerø ble privileget som kjøpstad og fikk bystatus i 1666. Bakgrunnen var den voksende trelasthandelen, skipsfarten, skipsbyggingen og det anstrengte forholdet til Skien som førte til løsrivelsen. Kragerøs grunnlegger Nils Søfrensen fikk brevet underskrevet av Fredrik III. på København slott mot at han skulle bygge en galei til gjengjeld. Brevet ble undertegnet 16. januar 1666 og først den 12. juli ble byprivilegiene lest opp på Kragerø Rådstue av sorenskriver i Bamble, Herman Thomesen.
Galeien ble aldri bygget, men den har gitt byen et fint kommunevåpen.
Man tror at Kragerøs første våpenskjold fra 1891, var en kjempekråke på et lite skjær og en seiler i bakgrunnen som på bildet over. Jeg har også forsøkt å tegne det opp etter dette gamle fotografiet. I 1916 feiret byen sitt 250-årsjubileum, det ble stilt ut flere utkast til nytt byvåpen. Valget sto mellom to forslag, det var en kråke som sitter på et skjær på rød bakgrunn av Erik Fjeld og en kråke på et skjær på gull bakrunn av Andreas Bloch. Kråkemotivet hadde vært omdiskutert siden 1891. Det var en heftig debatt om hva byvåpenet burde inneholde. Det var de sjøfarende som satte navnet på byen, de hadde sett kråkene på Veten og syntes dette var spesielt og døpte øya etter dette. Derfor burde byvåpenet ha en kråke som står på Veten og kanskje med et skip på fjorden og med plankestabler ved foten, så alle kan se det er Kragerø. Men sangforeningen hadde tatt kråka som sitt emblem, var det så at foreningen sang som kråka eller var kråka et forbilde for sang. I 1927 mottok formannskapet mellom 25 og 30 utkast til nytt byvåpen, de fleste utkastene hadde ikke tatt hensyn til de heraldiske reglene om enkelhet og stil. Det var tre kategorier: kråke-, skips- og skjærgårdstemaer.

22. mars 1936 behandlet bystyremøte i Kragerø et utkast til byvåpen, "en galei på sjøen". Det ble tegnet av Einar Foss etter et utkast av Olaf Lia. Det var en komité bestående av Henry Hansen og T.D. Schweigaard, som kom frem til at utkastet av Olaf Lia var tjenlig. Wiborg (H) ville gi komiteen og Olaf Lia kompliment for våpnet”. Enstemmig vedtak i Bystyremøte: “Byvåpnet blir en galei på sjøen”. Etter at kommunen ble slått sammen med Sannidal og Skåtøy 13. mai 1960, ble våpenet godkjent på nytt. Etter sammenslåingen ble Kragerø en storkommune. Det nye kommunevåpenet ble avduket i 28. januar 1938 og var det første i Norge med denne fine fargekombinasjonen.




Kragerø ble hjertet i felleskommunen, det ble diskutert hvilket navn den nye kommunen skulle ha. Det sto mellom Kragerø, Sannidal og Vestmar, men som alle vet fikk den nye kommunen navnet Kragerø. De fleste innsjønavna i Kragerø kommer fra det gamle Sannidal.
Kragerø hadde tidligere vært under Skien og alt ble bestemt på Schiens Raadstue. Det var ca. 350 mennesker med smått og stort som bodde i Kragerø på denne tid.
I 1738 ble Kragerø og sannidal skilt ut fra bamble. Kragerø ble da prestegjeld med Sannidal som anneks. I 1868 ble sannidal utskilt fra Kragerø.

Jernbanen
I 1927 fikk Kragerø jernbane, det var kanskje den største forandringen byen har hatt. et helt område ble revet og Kirkebukta ble fylt ut og Blindtarmen ble til. Jernbanen befriet byen for ”Petershullet”, Kirkebukten og ”Bonneviebukten”. Alle husene som sto så godt i Kirkebukta ble fjernet, det var noen små idylliske hus som var typisk for gamle Kragerø. Husene passet som et emne for malere og diktere, men de passet ikke som boliger for mennesker. Husene hadde ikke ordentlig grunnmur, de sto rett på fuktig jord. Det var også værhardt her og med disse gamle trekkfulle hus var det ikke rart at det var mye sykdom i denne delen av byen. I ”Petershulet” var heller ikke forholdene bra, der var det ofte og mye kloakklukt. Egentlig var det bra at jernbanen rev denne delen av byen. Samtidig som jernbanen ble bygd, ble byens hovedkloakk lagt i rør gjennom jernbanefyllinga og ut på dypt vann.
Sørlandsbanen gikk nå fra Nordagutu til Kragerø, men den siste delen til Kragerø fikk navnet Kragerøbanen. Men Sørlandsbanen hadde ikke nådd frem til det egentlige sørlandet ennå. 1988 ble jernbanen nedlagt.

Innfartsvei
Den nye innfartsvein fra Sannidal sto ferdig slutten av 2008.