Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

       

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

 
Søk i www.turer.no via Google:
KRAGERØ KOMMUNE

Kalstad/Frydensborg

Navnet Kalstad er kjent fra så tidlig som 1500-tallet, hva navnet kommer av er noe usikkert, men det kan komme av mannsnavnet "Karl". Fra gammelt av ble det også nevnt at det opprinnelig navnet var "Kjeldestad" etter de mange vannkjelder det var langs norsiden av Storkollen. Den store eiendommen Kalstad var i familien Biørns eie siden 1789. Det var på Kalstads grunn som Kragerø by vokste frem. Det var Dahll som tappet Kalstadtjenna i 1876-1878 til det nivået det er i dag, det ble sprengt en 400 meter lang kanal. Det var behov for mer dyrkbar mark. Det store vannet mellom Kalstad og Frydensborg var ca. 1500 meter langt og ca. 200 meter bredt før det ble tappet. Det finnes fremdeles rester av den gamle steinbrygga på Frydemsborgsiden fra den gang det var båttrafikk, den viser hvor høyt vannet sto. Denne var beskrevet i 1962.
I utløpet av Kalstadtjenna som ble kalt "Møllebukta" ble det satt opp en vannmølle som fikk navnet "Sorgenfri". Den ble flittig brukt både av byen og omegn. Samme år som mølla ble satt opp i 1832, døde Dahll. Det ble satt opp flere vannmøller i Kragerø. Heuch hadde en på Åsen, og på grensa mellom Studsdalen og Maistanga sto Frydensborg mølle som var eldre enn den på Veten. Det har aldri gått noen offentlig vei langs Kalstadtjenna. Stien som går langs tjenna, var en gammel gårdsvei fra den tiden Kalstad og Frydensborg var en eiendom, den ble delt i 1776. Deler av den gamle veien gikk der hvor jernbanen gikk og veien ble flyttet der hvor stien er i dag. Den gamle veien var en mye brukt vei for søndagsturer som den også er i dag.

Nordre og søndre Kalstad
Grensen mellom nordre og søndre Kalstad ble gått opp og byttegangen tinglest i 1794. Grensen går fra Teineskjær i Kilsfjorden, over Storkollen/Sjåen, nær jordene ved Kalstadtjenna og ut ved senere Marienlyst. Grensa gikk videre over sundet til plassen "Jakten på Valberg" som ble delt i to, opp til Delingsåsen og ut Skjoldbekken som renner ut på Valbergs syd-østre kant inn for Skarholmene.

Innfartsvei
Kalstadveien var Kragerøs idylliske spaservei, byens innkjørselsvei nummer to. Veien var smal, kronglete, bakkete og steinete med et tykt dekke av fint støv som virvler opp etter den minste bevegelse. Var man så uheldig og møte en bil på de smaleste partiene, var det å rygge 10-15 meter inn på et jorde eller en av de smale stikkveiene. Når det store raset ved Tangeveien i 1958 gikk, ble Kalstadveien ble den eneste innfartsveien til Kragerø. Kalstadveien var smal og kronglete, men Kalstadbrua var flaskehalsen. Broen var ikke basert på tungtransport, skiltet viste at høyeste lovlige akseltrykk på 5 tonn. For den vanlige trafikken var det ikke noe problem, bussene løste problemet med å la passasjerene gå av bussen for å gå over broen. Men ofte valgte de å ta risikoen på å kjøre over med passajerene, men selvsagt på eget ansvar. Kalstadveien var opprinelig en sti. Veien ble anlagt rundt 1850 av H. B. Biorn som senere ble gitt til Kragerø kommune.

Kart 1712 IV Kragerø eller Turkart Kragerø


Terrassehusene på Kalstad.

Gammelt bilde fra Kalstad.

Gammelt bilde fra Kalstad.

Gammelt bilde fra Kalstad.

Kalstadtjenna.

Kalstadbrua.