Søk i www.turer.no via Google:

Ilsjø rundt

Breivannsdammen
Breivannsdammen er et fint startpunkt med gode parkeringsmuligheter for turen rundt Ilsjø. Før var det veldig mye aure som gikk i Breivannselva. Guttene som vokste opp her drev med en uvanlig form for fiske. Ved å stenge dammen i Breivann så elva ble tørr, var det bare å plukke flott aure. Det var ikke veldig populært. Dammen i Breivann ble satt opp i 1958. Starten på turen, går på vei helt inn til Ansteinsbråten.

 

Urberg
Første plassen vi kommer til er Urberg, som i sin tid tilhørte Mørland til det ble et selvstendig bruk i 1852. Vet ikke hvem som var de siste som bodde på Urberg, men fra 50-tallet og frem til 70-årene bodde familien Heistad med 8 unger der. Navnet Urberg vet jeg ikke opphavet til. Har en teori, kanskje fra den store steinura ned mot Ilsjø.
Ved Urberg finnes det et slett fjell på bakkenivå, som av lokale folk blir kalt navnefjellet. Det er risset inn mange initialer, navn med årstall og tegninger. De eldste skribleriene jeg har funnet, er fra begynnelsen av 1800-tallet og helt opp til i dag. Et artig kulturminne. Jeg har blitt fortalt at det gikk en gammel ferdselsvei forbi dette stedet til Gjerstad eller Vistdalen som navnet var den gang. Sannsynligvis en del Gjerstadfolk som har tatt seg tid til å risse inn sine signaturer på sin vei. Det var mange gjersdølinger som jobbet i Kjølebrønnsskogene med tømmerfløting og ved sagbrukene langs sjøen.

Tømmerfløting
Når tømmerhandelen startet for flere hundre år siden, ble Ilsjø demmet opp for å få større område å fløte på, den gang var det tredammer som ofte var lekk. Tømmeret ble fløtet på våren og forsommeren da det var mye vannføring. Tømmeret satt seg ofte fast, spesielt det trange løpet ved ”Vaskeplassen”, rett nedenfor husene på Mørland. Tømmeret hadde også problemer ved Pinevannsdammen og Hesjøbrua. Fra midten av 1950-årene ble det bygd nye skogsbilveier, slik at mer av tømmeret ble transportert på bil. Øyfjellsveien ble bygget frem til Kjempetjenn, og med sidevei ned til Ilsjø ved Eikeland. I 1963 ble Mørlandsveien opprustet og ført frem til Hesjøstranda. Omkring 1965 var det slutt på tømmerfløting i Ilsjø og elvene rundt.
Vi går videre og tar av til venstre mot Dalen.

Dalen
Plassen ligger flott til i en bukt i Ilsjø. Dalen var også en plass under Mørland. Jens Dalen hadde en teori: Ved Kattsundodden rett utenfor husene på Dalen i dag er det funnet tegn for gammel bosetting. Det regnes med at boplassen Dalen ble flyttet der hvor plassen Dalen er i dag. Hovedhuset som står der i dag ble nyoppført rundt 1900-tallet. Huset ble satt opp på samme grunnmur som det gamle huset sto, men grunnmuren ble gjort noe høyere. Ved Dalen står det ett godt bevart kvernhus som ble satt opp i 1880-årene av Torjus Dalen. Det står godt gjemt inn mot heia ved en bekk. Det var anlagt en dam på toppen av heia for å øke vannføringen i elva. Siste gang det ble malt korn her, var midten av 1940-årene.
Det var også en liten apatitt forekomst på Dalen, hvor det ble tatt ut noe.
Det er et smalt sund i Ilsjø utenfor Dalen som har et rare navnet Kattsund. Kattsund var så smalt at en katt kunne hoppe over, derfor navnet. Det må være før Ilsjø ble demmet opp at katta kunne hoppe over. Har hørt en annen teori om hvordan navnet har oppstått. Det kommer av en fiskemetode ”Katte” Kattsund var tidligere en smal grunne. Det ble stukket pinner tett i tett som labyrint ned i bunnen og pinnene stakk over vannet, når fisken svømte inn i denne, fant ikke fisken veien ut igjen.
I dag er det ingen som vet sikkert når Ilsjø ble demmet opp, men fra 1600-tallet var tømmereksporten viktig. Fra Dalen går vi opp jordene til Øyfjellveien igjen, vi passerer en bom som alltid står åpen, hvis ikke henger nøkkelen på et tre. Vi går videre mot Øyfjell.

Øyfjell
Før vi kommer så langt går det en gammel vei ned til venstre til Øyfjellstranda i Ilsjø. Dette er en av få plasser hvor man kan komme ned til Ilsjø, ellers er det bratt og urete langs hele Ilsjø på denne siden. Dette var den eneste veien til Øyfjell, før veien som vi går på nå kom i 1958. De rodde over Ilsjø og la til ved Øyfjellstranda, defra gikk det en kjerrevei bratt opp lia og inn til Øyfjell. Fra odden like bortenfor Øyfjellstranda gikk den gamle ferdselsveien med en steinbro over Vissdalskilen som Gjerstadfolk benyttet. Vissdalskilen i Ilsjø er en terskelfjord, det er grunne der hvor steinbroen gikk over, kilen kommer av den gamle navnet på Gjerstad (Vistdalen). Steinbrua ble synlig da Ilsjø ble tappet helt ned, da den nye betongdammen ble bygd i 1958. Steinbrua ligger i dag på ca 4-5 meters dyp.
Vi går videre til Øyfjell som en gang hadde en skolestue hvor barna på gårdene rundt hadde sin undervisning.
Her svinger veien til venstre og videre nedover Kvernhusdalen. Etter navnet og dømme har det nok stått et kvernhus også her som flere andre steder i Kjølebrønn. Fra Kvernhusdalen går veien langs Øyfjellkilen, etter noen hundre meter kommer vi til ett veiskille. Det er lett og se hvilken vei som blir mest benyttet, vi skal gå til høyre mot Ansteinsbråten og Ansteinsvann. Veien som går opp til venstre ender ved Kjempekjenn som var enden på Øyfjellveien. Veien som vi skal ta er en ny vei som ble laget av bl.a. Per Brattland og Knut M. Skarvang i 1980-årene?
Vi går nå inn i en NetCom-fri sone, men på veien dit får vi øye på ett skilt, hvor det står ”Netcomtoppen” hvis du har noen viktige telefoner, bør du ta den der før du går videre. Nå er det Telia, kanskje med bedre dekning.

Anstein
Tidligere hette vannet Aanesteinsvann. Navnet kommer av en langfingra kar som hadde navnet Aane og som var på et raid ved gårdene i distriktet. Han gjemte seg under to steiner som i dag blir kalt Ansteinene, Disse ligger 2-300 meter vest for Ansteinsbråten. De danner en slags helle som har blitt benyttet som overnattingssted i mange år. Her ble Aane oppdaget. Det var Ane som fikk satt navn på både Ansteinsvann og Ansteinsbråten. Like før du kommer ned til husene på Ansteinsbråten, går det en sti opp til venstre, som etterhvert forsvinner på vei ned mot Vissdalskilen. Det er en raskere løype på vei rundt Ilsjø, enn turen ned forbi Ansteinsbråten og rundt den store myra.
Men hvis du tar rundt, anbefales det og ta stien til venstre til broen som går over et lite sund i Ansteinsvann, her er det en flott rasteplass. Der hvor broen går over er skutt ut pga tømmerfløtingen. De som er interresert kan ta en tur bort til steinene som har gitt hele området navnet. Innerste delen av kilen er en fin plass for en liten rast. Herfra går du videre over heia og du vil komme inn på traktorveien som går rundt Hasseldalsheia, dette er kanskje ett litt kronglete alternativ, så vi går videre forbi husene på Ansteinsbråten til du kommer til en snuplass, her velger du traktorveien som fortsetter rett frem, ikke den til venstre. Du vil nå snart å en stor myr til venstre, I enden av denne myra tar du traktorveien som går til venstre. Herfra blir det et stykke med traktorvei rundt Hasseldalsheia og ned i Hasseldalen. Her kommer vi inn på skogsbilvei igjen. I dette området har det vært gruvevirkomhet fra 1870-årene. Pøddekjennheia gruve ligger ca 1 km fra gården Mørland. Det var opptil 10 mann som jobbet der, ca 2 tonn apatitt, 460 tonn råmalm og gråberg ble utvunnet derfra frem til 1918, Gruva ble nedlagt I 1918, da forekomsten var oppbrukt. Drifta ble ledet av AS Elektrokjemisk.
Vi går på vei forbi Pøddekjenn og ned i Sagdalen til Ilsjø. Her snor veien seg flott langs vannet, også en fin plass for en liten rast. Etter noen hundre meter krysser vi Ilsjøelva, her kan vi ta en tur bortom for å se på Ilsjødammen.
Dammen ble satt opp i 1959, det er risset inn årstall og initialene til de som jobbet med dammen. Når dammen ble satt opp, var Iljsø tappet helt ned og den gamle steinbrua i Vissdalskilen var synlig, trolig siste gang. Før betongdammene var det tredammer som lakk mye og vannstanden var ustabilt.
Like før Ilesjøelva krysser veien til Mørland, var det en liten dam som ble kalt Pinevann. Her var det satt opp to dammer, slik at det ble en en liten innsjø når det var vannføring i elva. Det var satt opp en sag og kvern som var drevet av vannkraft. Saga og kverna ble ødelagt i en stor høstflom i slutten av 1950-årene. En kan fortsatt se rester etter Pinevannsdammen, vannrenna og fundamentene til bygningen. Kvernsteinen ligger igjen. Det sto en kvern i nesten hver eneste lille bekk i Kjølebrønn.

Mørland
Vi er nå ved Mørland gård, eiendommen er meget gammel, så langt tilbake som til steinalderen var det boplass der. De som bor på Mørland har gjort mange steinalderfunn som er overlatt Oldsakssamlingen.
Den første jernmalmforekomsten ble funnet ved Mørland. Mørland jernverk er av de eldste som ble startet ca 1635. Det ble avsluttet når skogene ikke strakk til for trekullbrenning til malmsmelting I ca 1642. Det ble tatt ut en del jernmalm og det ble satt i gang et jernverk med smelteovn på 1600-tallet. Ennå er det rester av slagghauger nede ved elva og veien som går opp til Mørjeheia etter jernverket. Men det var ikke bare jernmalm som ble funnet i området.

Mørjeheia langs Ilsjø
Vi går videre på skogsbilvei fra Mørland gård til vi kommer til en stor rundkjøring. Her må vi inn på traktorveien til venstre. Den som går opp rett frem går helt til topps av Mørjeheia. Mørjeheia med 212 moh er kanskje det mest besøkte turområde i Kjølebrønd. Herfra kan du se både fjella i nord og havet i sør. Traktorveien vi går på, går langs Ilsjø og ble laget i 80-årene, det var en sti her fra før.
Etter noen hundre meter på traktorvei anbefales det å ta en liten tur ut på odden ved en plass som blir kalt ”Malmbrygga”. Kanskje det var plassen hvor malmen fra gruvene omkring ble fraktet fra. Ytterst på denne lille odden er det en flott resteplass helt i vannkanten med flott utsyn over Ilsjø. Rett ved ligger det en fin liten sandstrand. For noen år siden var det et par som lå i telt her noen sommere. Det ble satt opp en utedo som ennå står. Og noen rester et campinglivet til dette paret.
Vi finner traktorveien igjen og går videre mot Eikeland. Vi kommer til en ny odde, hvor det går en sti ut til som vi velger og ta. Her har Skarvang satt opp en flott trelavo og en utedass. En liten pause og vi går videre på en vei som delvis ligger under vann.

Eikeland
Vi kommer til Eikeland. Plassen var under Mørland. Det var to plasser, øvre og nedre Eikeland. I 1852 ble Eikeland skilt ut fra Mørland. Ved Eikeland tar vi av til venstre, går et stykke opp i heia før vi tar av til høyre over heia. Vi kommer inn på en gjengrodd vei/sti på siden mot Breivannselva. Vi kommer ut på veien like nedenfor der hvor vi parkerte bilene.

Denne turen rundt Ilsjø er ca. 15 km og 6 timer med et par pauser.

Sagn og historier

Sølvgruve

I Sannidalsboka bind III er det skrevet ned et sagn om en sølvgruve på Mørjeheia. Gruva lå slik at når man sto i gruveåpningen og kikket rett frem, så man mot Urberg på andre siden av Ilsjø. Ifølge sagnet ble gruva fylt igjen for at ikke danskekongen skulle få kloa i den. En dag i 1959 fikk skogsarbeideren Ansgar Heistad se en steinrøys når han hogg tømmer i skogen, det var på et lite sted som kalles «Malmbukjerret» som funnet ble gjort. Han hadde hørt om sagnet. Det var en steinrøys på ca. to meter i diameter og det kunne se ut som en sjakt i 4-5 meters lengde og en meters bredde ut fra sirkelen. Steinene i ura har ikke fått sin nåværende form på en naturlig måte. Sagnet har rett i forhold til plassen hvor gruva skulle ligge og sagnet ble vekt til live. Olaf Skarvang som var grunneier den gang tok det hele med ro, men for sikkerhets skyld tok han ut et skjerp og omfattende undersøkelser ble gjort. Dagbladet hadde utsendt medarbeider på stedet og reportasje ble gjort. Hvordan det gikk vet jeg ikke, men jeg har ikke hørt om noe sølvfunn ennå. Det er en kobbergruve på Mørjeheia, og mineralene kobber og sølv følger hverandre, det er ikke umulig at det kan ha vært sølv her.
Mørjeheia har en kopperkis/svovelkis forekomst. Forekomsten befinner seg ca. 500 meter SV for Litjenn og like ovenfor mot venstre for stien. Man kan se rester etter tipphaugene som er spredt nedover lia. Skjærpet er nå en vannfylt synk og en mindre grøft mot sørøst ca. 40 meter lenger opp i lia. Det er ingen som vet hvor stor eller hvor gammel denne gruva er. Tippmaterialet nedenfor synken anslås til ca. 100 kbm. Har ikke funnet noen opplysninger om denne forekomsten, men ble sannsynligvis påbegynt mot slutten av 1800-tallet. Det er hull i fjellet etter håndboring.

Kjempehauane
På Mørland skal det ha bodd en konge. Han ble gravlagt i en av de tre store haugene, som har fått navnet kjempehauane.

Allmannsbakke
I denne bakken samlet alle arbeiderne seg om morgenen, før de gikk til sitt arbeide i Mørjeheigruva. Malmen som ble tatt ut i gruva ble fraktet ned til malmbrygga, derfra ble det fraktet på Ilsjø til jernverket på Mørland.

Ulvestua
I ulvestua har det vært ulvegraver. Det var fangst av ulv.

Tjærehjeldmyrane
Det ble brent tjære her i gamle dager.

Morderkjerr
Det har blitt drept en jente her.

Pigernesodden
Det fortelles at det har druknet to jenter ved denne odden.

Gamle stedsnavn
1 Sigernes (jordet)
2 Bjørndalen (jordet)
3 Nephåla (jordet)
4 Bakken (jordet)
5 Nybråte (jordet)
6 Kjennbakken (jordet)
7 Storåker (jordet)
8 Døla (jordet)
9 Hallingen (jordet)
10 Pinvannsekra (jordet)
11 Brånen (jordet)
12 Kålbånnbakkane (jordet)
13 Sannbokmyra (jordet)
14 Lillejordet (jordet)
15 Fjøsekra (jordet)
16 Kjempehauane (tre store hauger)
17 Rauenshål (hestehage)
18 Ilesjøelva (elv)
19 Pinvann (et lite vann)
20 Helleveta (foss)
21 Hansjøelva (elv)
22 Steane (en slåtte, en plass hvor gresset blir slått som vinterför til kyrne)
23 Sortedal (en mørk dyp dal)
24 Kingelflåttkjerra (to kjerr, tett småskog)
25 Jernhei (et fjell)
26 Kålbånnen (en skogskråning)
27 Kålhusdalen (skogdal)
28 Ørnklova (en fjellkløft)
29 Sagskåte (bratt stup)
30 Venemyr (myr)
31 Torgrims kjerr (et kjerr)
32 Styggkjerr (et kjerr)
33 Askekjennmyrane (myrer)
34 Askekjennene (små vann)
35 Askekjennknuten (en berghammer)
36 Navnaskdalen (skogdal)
37 Almannsbakke (åpning i skogen)
38 Ulvestua (liten dal)
39 Morderkjerr (et kjerr)
40 Øktematskjerret (et kjerr)
41 Bjørnekjerr (stort kjerr)
42 Pøddekjenn (et skogs tjern)
43 Hasseldalsheia (stor hei)
44 Pøddekjennheia (stor hei)
45 Harhåla (rundt kjerr)
46 Livetsdalen (skogskråning)
47 Tjærehjeldmyrane (tre myrer)
48 Bastafjell (et stort fjell)
49 Skiflingsmyra (bløt myr)
50 Godliane (noen lier??)
51 Nilsses bråte (en skogbakke)
52 Kjennknuten (berghammer)
53 Kjennknutskjerre (sumpmyr)
54 Maritsbråte (skogskråning)
55 Store hei (stor skogås)
56 Brenthei (stor skogås)
57 Mastfurudalen (liten dal)
58 Aurekjeneie (Skausnar mellom to vann??)
59 Langtoskåte, Vestlendingskåte og Øifjellstrandskåte (Tømmerkåter, en liten tømmerhytte, en plass for opphold)
60 Øigården, Olaskjerr og Hasseldalen (nedlagte høislåtter)
61 Knutane (berghammer)
62 Breivannsbråten (en li)
63 Kattsundalen (en skogdal)
64 Kattesteinskåte, Eikeskåte, Sortedalskåte, Ulveskåte (Tømmerkåter, en liten tømmerhytte, en plass for opphold)

65 Aurekjenn (et tjern)
66 Bjørnesund (smalt sund)
67 Marisund (smalt sund)
68 Kattesund (smalt sund)
69 Livets (smalt sund)
70 Bjørnesundøya (skogholme)
71 Malmbrygga (levning av en gammel steinbrygge)
72 Øyane (små øyer)
73 Røiskjerr (et undervannskjær)
74 Arndalen (elvemunning)
75 Ojkastbokta (roskifte???)
76 Kattesundøya (en skogholme)
77 Dalboktene (små bukter)
78 Øia (en berglent øy)
79 Øifjellstranna (Pråmstrand??)
80 Vissdalskilen (en arm av Ilesjø)
81 Steinbrua (en steinbru som ligger under vann tvers over Vissdalskilen)
82 Livetsbuktene (bukter)
83 Kålbånnøya (en liten øy)
84 Skvampleberg (et bratt fjell i vannet)
85 Pøddekjennhefte
86 Hunsvikbuktene (bukter)
87 Ilesjøstranna (pråmstrand)
88 Pigernesodden (et nes)
89 Pigernes (odde)
90 Sortedalsodden (en odde)
91 Sortedalsbokta (en odde)
92 Grønnland (en båe)
93 Porskjenn (et lite vann)
94 Krokvann (et vann med mange buktninger)
95 Hasseldlaskjenna (en arm av Krokvann)
96 Bjorbokta og Margretesseter (bukter)
97 Krokvannshefte (en smal odde)
98 Hansjøbrua
99 Ilesjøbrua
100 Pinevannsbrua