Søk i www.turer.no via Google:

Til Hølsknutens topp

Tur til Hølsknuten fra Kragerø kan være litt kronglete, men fra Risør går
det mye bedre. Risørmannen Anders Aanonsen gjorde denne toppen til et
populært turmål for Risørfolk etter krigen. Han fikk satt opp en kiste,
den står her fremdeles men er ikke i bruk lenger. Hølsknutens topp på
Gjerneslandet er verdt et besøk.


Hølsknuten har to små koller, den ene ligger i Risør og den andre i Kragerø.
Kollen i Risør er litt lavere enn kollen i Kragerø som er på 177 moh, men
den har en finere og bedre utsikt. Herfra kan Adu se utover syv prestegjeld
sies det. Det er fire eiendommer som grenser til hverandre på toppen av
Hølsknuten. Det er foreløpig bare Risør som har gjort denne toppen om til et
populært turmål. Det hele begynte med at Anders Aanonsen og Georg Omundsen
fra Risør plasserte ett norgesglass med en liten bok i, på toppen. Det var
like før Norge ble okkupert av tyskere at Anders og kameraten Georg hadde
sine første turer opp hit.

Du og du, som jeg har danset med huldra, her på Hølsknutens topp

Etter krigen ble det mange turer opp til Hølsknuten med barna. Det ble etter hvert et populært utfartssted for turfolk i Risør og glasset på toppen ble erstattet med en jernkiste. Denne hadde Anders fått laget med foring så det skulle holde tett i all slags vær.
I denne kassa ble det mange utskrevne bøker med navn, tegninger, dikt og
annen litteratur. Det ble også skrevet inn en kontaktannonse på 50-tallet i
boka, om han fikk napp av en turglad jente for ligge. I den første boka sto
det en beskjed til alle besøkende at man skulle legge boka pent på plass
igjen ¹ hvis ikke var du ikke lenger Huldras venn¹. Noe som også stod på
kista. Huldra holdt til her oppe og holdt vakt over kista og boka. Etter
60-70 år holdt ikke kassa tett lengre og de gamle bøkene ble ødelagt av
vann. Restene av de gamle bøkene ble tatt ned til ²Tryta², hytta til Risør
Jeger og Fiskeforening ved Skarvann. Her hadde dessverre folk begynt å rive
ut sider og brukt til opptenning av bål. Det var kun noen få ark av de gamle
bøkene som ble reddet.

Det var så vanskelig fint å skrive, for fingrene frøys helt stive


Fiskeforeningen arrangerte turer opp til Hølsknuten når været var for dårlig
til å fiske på Skarvann.
I den senere tid har det blitt satt opp en vanlig postkasse, istedenfor å
fikse på den gamle kista. Den gamle kista står fremdeles på toppen og
¹huldra¹ vil nok fremdeles holde vakt som hun har gjort i 60-70 år. Kragerø
Turistforening burde gjøre dette turmålet bedre kjent og få merket en sti
opp til toppen fra Kragerøsiden.

Vi kom fra dalbunnen opp, til Hølsknutens topp

Fra Kragerø kan du gå opp fra Skarvang gård, forbi den store Tjuvhelleren og
videre opp til Hølsknuttjern. Du kan også gå fra Ansteinsbråten, langs
Ansteinsvann og ned til Høl på en sti. Herfra kan du se Hølsknuten. Fra
Risør er det enkleste å ta bilen inn ved Dale, som har en liten avgift og
opp til Dale-Krokvann. Herfra kan du gå på skogsvei og blåmerket sti opp til
topps. Herfra kan du se syv prestegjeld sies det. Fra Dale-Krokvann er det
flere topper som er verd et besøk. Det er bl.a Valen som er på 170 moh,
denne har en flott utsikt. Her er det også en bok du kan sette noen ord i.
Når du går langs Dale-Krokvann på veien mot Hølsknuten går du forbi en liten
lav odde som blir kalt ²Skrivefjellet². Den er kun synlig ved normal
vannstand, men hva som er normalt er litt usikkert. Denne odden er full av
inskripsjoner som både turfolk og fiskere fra Aust Agder har risset inn
gjennom mange tiår, man kan også finne navn på enkelte Kragerøfolk der.
Det går også stier fra Hannemyr og Sørbø. Navnet Høl er jeg usikkert på hva
kommer av. Fra Ansteinsvann renner elva ned i Høl og videre ned i
Skarvann-Krokvann.

Ansteinsvann til Tjuvhelleren
Tidligere het vannet Aanesteinsvann. Navnet kommer av en langfingra kar som
hette Aane som var på et raid ved gårdene langs vannet. Han gjemte seg under
to steiner som blir kalt Ansteinene, Disse ligger 2-300 meter vest for
Ansteinsbråten. Det er to steiner som danner en slags helle som har blitt
benyttet som overnattingssted i mange år. Her ble Aane oppdaget, men fikk et
nytt tilholdssted i den store helleren ved gården Skarvang. Her ble han
omsider tatt og helleren fikk navnet Tjuvhelleren. Det var ikke ¹Ole
Høiland¹ denne gangen. Ane fikk satt navn på både Ansteinsvann og
Tjuvhelleren. Denne helleren blir ofte brukt som overnattingsted av
Risørspeidere og annet turfolk i forbindelse med en tur til Hølsknuten og
områdene rundt. Helleren er kanskje den største i Kragerø.

Bjørn ved Hølsknuten
Meldingen om bjørnespor ved Hølsknuten vakte stor oppmerksomhet i Sannidal
og nabodistriktene midt på 1950-tallet. De fleste var helt sikre på at det
var bjørnespor dette dreide seg om, de som ble spurt var bl.a. Gunvald
Braaten, Nils Gjerde, Jacob Dobbedal, Konrad Sunde og Thomas Wastøl og alle
mente at det kunne være bjørn. Man kunne følge sporene i strekning på hele
200 meter. Den første som ble spurt var gårdbruker Alf Dalen. Han fortalte
om et bjørnehi ved Hølsknuten som ble funnet av en Risørmann. Det er mange
år siden det er blitt konstatert bjørn her i distriktet så det var muligens
en streifer som ble skremt nedover, under elgjakta. En risørmann som har
fisket og jaktet i dette området i mange år, fortalte at han hadde sett
store kloremerker to meter oppe i et furutre. Dette styrker det som ble sagt
at bamse har vært her. I en av bøkene på Hølsknuten fra 1955 sto det: Det
var sett bjørn i disse traktene, men heldigvis hadde ikke vi stiftet nærmere
bekjentskap med skogens konge.

Vinter på Hølsknuten
De fleste tar turen opp hit sommerhalvåret, men det er noen som tar turen
opp hit på ski. Nyttårsaften 1965 hadde sol, silkeføre og god glid men det
var ett forferdelig slit å komme opp.  Det var ikke det eneste, man måtte
grave seg 1, 5 meter ned til skrinet for å skrive seg inn i boka. Det ble
ønsket godt nyttår til alle etterfølgere, men om det kom flere hit den dagen
er noe usikkert.

Huldra
Huldra er et vakkert kvinnemenneske som lokker med seg menn inn i skogen.
Huldra regnes gjerne som en av de underjordiske. Ordet Hulder skriver seg
fra det gammelnorske verbet Hylja, som betyr det samme som å skjule.
Dette kan bli en fin høsttur!

Når tåken farer over knuten som røk fra pipen,
så gir jeg Astrid kyss på truten