Søk i www.turer.no via Google:
KRAGERØ KOMMUNE

Gumøy

Vestre Gumøyknute/Signalen
113 m.o.h. Dette er det nest høyeste punktet i skjærgården, flott utsikt. Gumøyknuten ble også kalt Signalen. Det går en sti opp fra det gamle ferjeleie. På toppen står det en gammel vakthytte som forsvaret satt opp i slutten av 1800-tallet. Det skal stå et årstall risset inn i en stolpe der oppe. Det har vært vakthold her under 1 og 2 verdenskrig. Ellef fra Ellegård hadde vakttjeneste her oppe fra den ble opprettet i 1917 til 1940, de siste åra som sjef for en liten styrke på fire mann.

Østre Gumøyknute
107 m.o.h. Det går en merket sti fra friområde Skutevika, ca 1/2 time å gå opp. Flott utsikt over skjærgården, særlig over til Brunlanes. Her ligger Kragerøs best bevarte gravrøys, muligens fra bronsealderen. Røysa ligger østvendt. Det skal også ha stått en varde her i eldre tider.

Ellegård på Østre Gumøy
Ellegård har nærmere en fjerdepart av den 5500 mål store øya. Gården har vært i slekta til dagens driver Ellef Ellegård siden 1860, gården kan være så gammel som fra før vikingetida, altså fra folkevandringstiden. Bryggerhuset er fra før 1537. Det er gjort oldfunn her, en pilspiss og spinnehjul. Når de rev en gammel stue på 1950-tallet fant de et årstall fra 1640 på en av plankene. Den var så bra at de brukte denne i det nye bygget som ble reist på tunet. Gården fikk sin første traktor i 1947, og i 1994 ble det slutt med melkekyr
. I 1999 ble det anlaget en 9 hulls golfbane.

Navnet Gumøy
Gumøy er på 5500 mål og er den tredje største øya i Kragerøs skjærgård. Navnet kan komme av det oldnorske mannsnavnet "Gumo". I mellomkrigsårene hadde mange geologer kurs på Gumøy. Det vare store mineralforekomster bl.a. fine dolomittganger og sort granitt. De ble fortalt at det var en gammel stenvarde på toppen av Østre Gumøyknute, de gikk opp for å se på varden. Dette var ingen varde, men en gravrøys, en typisk "fønikergrav" som er bygd slik at den dødes ansikt vender mot soloppgangen. Det er vid utsikt mot soloppgangen over havet mot Brunlaneslandet. Graven anslås og være fra forhistorisk tid, for flere tusen år siden. Det kan vel tenkes at her ligger opprinnelsen til navnet på øya, øya der mannsgraven var og som fikk navnet etter et oldnorsk ord for mann "Gumi". Gumøy skulle da bety Mannsøya. Men at navnet Gumøy overlevet dansketiden i motsetning til de andre gamle navn på de andre øyene i skjærgården er underlig. Det høye fjellet Gumøyknuten rager høyt over de lave øyene mot havet, og er kjent sjømerke. Fjellet og navnet har vært kjent av mange før og nå. Men fordi om det var et godt kjent navn, så skulle ikke det være grunnen til at det ikke ble omdøpt senere. Kanskje dette har noe med troen på at man ikke måtte røre ved et navn som skrev seg fra den dødes minne, gravrøysa "mannsgraven" på Østre Gumøyknute.
26. juni 1876 ble Gumøy skole innvidd av prost Hvoslef. Lærer den gang var kirkesanger Jørgensen, Skåtøy. Gumøy hørte da til Skåtøy, Bærøy og Korset krets. I 1878 ble Gumøy skilt fra Skåtøy og kom sammen med Oterøy, Jomfruland og Stråholmen.

En underlig hendelse (gammelt sagn)
En gammel mann på Gumøy har fortalt dette: Som ung gutt tjente jeg på Kirkesund en sommer. Vi hadde akkurat hogd i skogen det året, tidlig på høsten. En dag var jeg vest for den store Kirkesundkollen og kappet kvist. Like ved gikk en smal buvei bort til en myr i Skonedalen, der de tok ut sand. Jeg satt på en stubbe og spiste nista, fikk jeg se et kvinnfolk komme, jeg trodde først det var Liv Kirkesund. Hun kom gående på veien like forbi, men så foran et fjell, ble hun borte. Jeg sprang bort for å se, men hun var som sunket i jorda. Det rareste var at jeg hørte ikke hun gikk. Om kvelden fortalte jeg dette på Kirkesund, men Torbjørn lo og ville ikke høre noe på det. Men en snekker som hette Ola og som var på Kirkesund den dagen, hørte det jeg hadde sagt. Han fortalte meg noe han hadde opplevd en gang. Da jeg var ung, tjente jeg her på Kirkesund. En dag ba Lars meg om å hente hesten borte i skogen, jeg lette lenge før jeg fant den, der hvor Skåtøy kirke står i dag. Det var nesten midnatt før jeg begynte på hjemveien. Jeg satt på hesteryggen, og hesten dilta så smått i vei. Da vi kom til Nepeløkka, stoppet hesten. Den ville ikke gå lenger, men sto og nistirra på en busk. Jeg gikk av hesten og prøvde å leie den videre, men den sto urokkelig. Plutselig gjorde den et hopp og tok ut, jeg fikk slengt meg opp på ryggen i fart, og i det samme fikk jeg se et stort lys oppe i skogen, der hvor det lyste opp var et stort tun fullt av kuer. Det ble et villt ritt på hesteryggen helt til Kirkesund. Hesten stanset ikke før den sto ved stalldøra. Den skalv av redsel, var skumvåt av svette. Ola var en troverdig mann.



Stedsnavn som står på turkaret:

Hjemmejordet: Jordene som lå nærmest husene hjemme på gården ble ofte kalt slik.
Fjøsjordet: Som over, jordet utenfor låven/fjøset.
Kjelleråkeren: Her sto en jordkjeller innerst mot lia i nord. Noe av murene synes
fortsatt. Det finnes ”kjelleråkre” flere steder på Gumøy, og da har det vært en jordkjeller i nærheten.
Fjøskjærret: Det sto et sommerfjøs der sandtaket rett øst for Kjelleråkeren
ligger nå. Derav navnet.
Kaldkildeduken: Inn mot det bratte fjellet der det bøyer inn mot lia, var det en olle
som alltid hadde kaldt og godt vann. Det pleide å stå en kopp der,
slik at folk kunne drikke når de arbeidet på jordet, eller gikk forbi opp til Signalen.
Hyttebakken: I bakken der stien opp til Signalen starter, sto det en gang et lite hus/ en hytte, derav navnet. På siste halvdel av 1800 tallet bodde en Nils Isaksen, kalt Nils Bakke, her. Han giftet seg med enken på Vestre Gumøy (br.nr 27) og flyttet dit. Om noen bodde på Hyttebakken siden, vet vi ikke. Heller ikke om huset
sto på den graskledde kollen mellom de to bakkene som fører opp til stien videre opp til Signalen eller i en av bakkene på siden. På 40-50-tallet gikk vi opp til Signalen på venstre side av kollen. I dag går en opp på høyre side. Det sies at det finnes merker etter et hus i dette området, så det går jo an å lete for
å finne disse, og da blir saken klar.
Skottjordet: Har navnet fordi det i området her var et ”skott” for utkast av
tømmer ned til sjøen i Kjærrabukta.
Skottbakken: Navnet på den bratte bakken som går fra Skottjordet og ned
mot Kjærra.
Stormyra: Det går fortsatt en gårdsvei inn dit fra veien mellom Øvre Myra til Vestre Gumøy. Var den største av myrene der inne.
Hannibalmyra: Har fått navnet fordi en som het Hannibal brøt den opp for dyrking. Det går en gammel gårdsvei opp til denne fra Gangdalen
Olamyra: Det samme som over. En kar som het Ola brøt denne myra.
Det ble plantet skog på hele eller deler av området i 50-60 årene, men det går an å ta seg gjennom.
Gangdalen: Har kanskje fått navnet fordi dette var den veien en gikk mellom
vest og øst tidligere. Jordene i denne dalen har fått navn etter dette: Gangdalen vest og Gangdalen øst.
Ørken: Det står en godt bevart bod på høyden som skiller dalen i vest og
øst. Dette var et svært tørt område og det antas at området fikk navnet etter det.
Kolbonn: Her ble det brent kull. Kull for gruvedriften i heia mellom Kolbotn og Gruvedalen? Eller til essen hjemme når det skulle smis?
Gruvedalen: I åsen over dette jordet lå en av de største kullgruvene på Gumøy. Reslutkjærr: Det er ukjent hva dette navnet kommer av.
Rundkjærr: Var åker/dyrket mark tidligere, nå bare sump slik det blir når
jorden ikke dreneres og dyrkes. Går vi over mot Kjærra og områdene rundt, finner vi lengst i sør, Haukeberg, som tyder på at det hekket Hauk i området. Heia over heter Haukebergheia og lia under mot nord Haukeberglia og deretter Haukebergstykket.
Myra og øvre: Tyder på at dette var en myrer som ble ryddet og drenert for å få
dyrkbar jord. Så seint som i 1950 åra fant en store, gamle røtter i jorda på Myra, noe som tyder på det var skog på området før den ble dyrket.
Nordre duken: Ligger mot nord, derav navnet. I åsen mot nord var det på 40-50-tallet hoppbakke der det ble arrangert skirenn.
Simens bakke Kan det være noen som bodde her før Kjærra ble skilt ut som egen
eiendom på slutten av 1860 årene, kanskje som husmenn til Veste
Gumøy da den praksisen var i hevd? Eller, er det en Simen og en Isak, som i likhet med Hannibal og Ola, har brutt de små stykkene til åker? Selv om de nå er gjengrodd, ble det dyrket her så seint som i 1950 årene.
Ragnvalds åker: Det blir det samme som over.
Myrhagen: Kanskje et lunt og fint område mellom fjellknattene og myrene
som kunne minne om en hage? For noen år siden sto det tre frukttrær her. Det er også mulig at det har stått et hus i kanten av Myrhagen. Jorden her er rik på skjellsand.
Hølen: På folkemunne ”Hørn”. Et vått område. Derav navnet.
Bråtejordene: Var tidligere en del av eiendommen Rispebråten, som på
folkemunne bare het Bråten. Derav navnet.
Bråteheia: Som over.
Buksekjærr: Gamle jorder delt i to av en fjellknatte. Jordet liknet dermed en
bukse, derav navnet. Åkrene strakte seg fra syn nedenfor toppen av Gullbakken og helt nord mot veien fra Gangdalen til Midt-Gumøy. Det ble plantet skog her, som flere steder på øya i 50-60 årene. Nå tett blandingsskog og sump, men det går an å ta seg over og komme inn på den gamle veien mellom Midt-Gumøy og Vestre Gumøy.
Gullbakken: Navnet er av nyere dato, satt av skoleunger på 40-50 tallet fordi de
fant noe som lignet gullstøv i fjellsidene der.
Ekra: Ei Ekre betyr ganske enkelt et jorde. Tilhører eiendommen Midt-Gumøy. Fra Bråteheia og ned på denne ekra hadde skoleungene hoppbakken sin. Det var sving i ovarennet og unnarennet passerte mellom to steingjerder! Men, det var stor
aktivitet i bakken, og ingen kom på at det var kunne være farlig å renne der.
Stikjærr: Lokale folk sier at området, som tidligere var oppdyrket, antakelig
ble kalt slik fordi stien mellom Midt-Gumøy og Rønningen gikk
i kanten av dette jordet. Nå starter den nye veien mot Vestre Gumøy i Stikjærr.
Bjønnkjærr: Lusket det bjønn (bjørn) omkring her og i åsen bak i tidligere tider?
Dukane: De store jordene nedenfor husene på Ellegård som nå er golfbane,
ble kalt dukane. Et jorde eller åkerstykke ble ofte kalt en duk, så
her lå det altså flere jorder og åkre.
Hauen: En høyde der det tyder på at det har vært bosetting i steinalderen.
Lindekrå: Tyder på at her vokste det Lind.

Andre navn

Kvernbekken Det sto en kvern i Kvernbekken, derav navnene. Jordet foran
golfhuset var kalt Kvernjordet.
Langårsund: Har sannsynligvis navnet sitt fra den tid seilskutene måtte ros
gjennom det lange smale sundet: Lang-år-sund. En annen skrivemåte som også finnes, er Langåresund, men betydningen er den samme.
Vintereidbråten: Dette var stedet der folk tok seg over isen, eller med pram over
råka i sundet til Langøy for å komme seg derfra over isen lenger inne eller via fastlandet til Kragerø om vinteren. Stedet Vinteridbråten kalles også ofte på folkemunne for Langårsund.
Kjemperyggen: I det bratte fjellpartiet på Langøysiden kan en se et fjallparti som
ble kalt Kjemperyggen fordi det lignet på ryggen av et troll som satte merket sitt der da det etter sagnet skilte Gumøy fra Langøy. Kan sees fra stien som går fra Bråten (nedenfor isdammene) og videre østover langs Langårsund.
Sveivdokk: Navnet skal komme av at gårdshusene ligger i et søkk i naturen
(en dokk), og at jordene rundt husene ligger i en form som likner en gammeldags sveiv (som en brukte til å starte motorer med).
Skutvikkilen: Også kalt Skutvika. Navnet har det fått av at dette var et lunt
sted der skutene i gamle dager kunne søke havn i dårlig vær.
Skibleisundet: eller Skibsledsundet. Navnet forteller at skutene / skipene kunne passere gjennom dette sundet.
Roligheten: Her var det et smult (rolig) farvann bakom Holmen der skutene
kunne legge seg til i dårlig vær eller når de trengte en hvil under seilasen. På neset mot Kreppa lå det et vertshus med mulighet for overnatting, mat og drikke. Det ble slutt på vertshusdriften da seilskipstiden var slutt.
Fjordglimt: Navnet på lokalet til Gumøy ungdomsforening, bygd i 1926/27 og
revet i 1976. Navnet ble valgt i konkurranse med flere andre forslag. Huset som sto der, hadde festsal med scene, lillesal, kjøkken og gang. Stedet er nå eid av private som ferieeiendom med nytt hus der ”lokalet” sto.