Søk i www.turer.no via Google:
KRAGERØ KOMMUNE

Bernts hytte ved Stembustølen



Et greit startpunkt på turen til Bernts hytte i Wåsjø-skogen og Stembustølen er nord for Lille Grøtvann, opp langs Seterbekken og forbi Wåsjøsetra. Nord for setra heter det Svarstømoen, der passerer du Korselva der bekken fra Store Vålevann møter bekken fra Setertjennane: Tranbutjenn, Rundtjenn og Langtjenn. Like etter kommer du til Kvernstøet der kverna engang sto frem til 1949, som nå står på Sannidal Bygdetun. Kvernhuset er den første bygningen som ble gitt til bygdetunet. Kverna sto ved bekken som kommer fra Langtjenn nedenfor Slomyra, holdesteinene er ennå inntakt. Rett ovenfor holdesteinene er det rester etter en liten dam, der de slapp vannet på til kverna. Et kulturminne midt i skogen. Fra Kvernstøet fortsetter du oppover i Slemdal, det er tydelig å se en oppbygd vei til tømmertransporten, så på vei østover og bratt opp til Stembustølen.
Vi er ved målet Bernts hytte. Det er en stor heller i fjellet som ligger til venstre for Stembustølen, mellom Storstein og Lille Stembustølen. Helleren var på Bernts tid bygd inn med stokker som en hytte. Så seint som i 1950-årene kunne man se rester etter dette.
I en skråning nedenfor helleren er det en steinoppbygging  (mila) for tjærebrenning. Det var i denne mila Bernt brant sin tjære, de ble som oftest anlagt i slike skråninger der en gravde seg inn i bakken og bygde opp foran med stein. Råstoffet for produksjon var furukongler eller tyri. Ellers måtte en ha fyringsved som brant godt for å få prosessen i gang. Alt som stakk opp over bakken, ble dekt med torv. Etter at det var satt fyr på nedenfra, skulle veden i mila ikke brenne, men bare gløde til den var forkullet. Under denne prosessen kokte tjære ut av veden og rant ned på et barkunderlag i mila, inn til midten. Derfra rant tjæra ut i et rennesystem og ble så samlet opp i tønner. 3-5 dager tok det før all tjæra var kokt ut, og en måtte holde vakt for å se til at alt gikk som det skulle. Tjæra var et viktig produkt før til impregnering av trematerialer i hus, redskaper, båter osv.
Vi tar en tur videre opp til Store Stembustølen 285 moh. Fantastisk utsikt retning Jomfruland. På toppen er det risset inn et grensemerke mellom gårdene Svenum og Kurdøla (1783 S K). Et lite stykke syd-øst for toppen ligger Storstein, en kjempestein. Videre bratt nedover til myrområdet Kjælingkjerr. Rett syd for myra ligger feltspatgruva i Stembustøldalen som var i drift på 1800-tallet. Feltspatten ble kjørt til Kil med hest vinterstid. Knut Holtane var sannsynligvis den siste som drev gruva, tidlig på 1900-tallet. Mellom Lille og Store Grøtvann står fortsatt murene igjen etter boplassen Beinskjær. I folketellinga år 1865 for Sannidal og Skåtøy under Hollane på plassen Sæteren Bernt Berntsen, husfader og tjærebrenner 68 år, født i Bamble. Det er funnet trekullrester etter tjærebrenning flere steder på Krokheia, blant annet ved Fjellmyr.

Kart 1712 IV Kragerø eller Turkart Kragerø