|
|
av kyststien går |
| Annonse? Kontakt meg på morten@turer.no eller tlf. 47 68 16 78 |
| Annonse? Kontakt meg på morten@turer.no eller tlf. 47 68 16 78 |
KRAGERØ
KOMMUNE TåtøyTåtøy eller "Tåtei" er en stor og flott øy med mye skog, den er ca. 3 kilometer lang og Steinsund som det smaleste stedet på øya. Navnet Steinsund kommer av at det var engang et sund her. Det ble for mange år siden fylt igjen og denne delen ble landfast med resten av Tåtøy. Navnet Tåtøy har endret seg flere ganger, helt tilbake til 1400-tallet ble det skrevet "Thotkøy". Etter mange tiår ble det endret til "Thottøen", "Tottønn" og "Taadøen". Navnet stammer fra det gamle navnet på Kammerfosselva som var "Totka", som igjen kom fra Tokevatn i Drangedal. I eldre tid var Tåtøy kjent for sin flotte eike- og furuskog. Fra Tåtøy skole er det en bratt bakke opp, før du treffer på stien som går langs øya med høyeste punkt på 94 moh. Stien blir kalt "Øvrestien" av Tåtøyfolk, med flott utsikt mot havet. Stien ender ved gården Tåtøy vestre. Siden 1864 har øya vært delt i to gårdsbruk, Tåtøy østre og Tåtøy vestre. Det var Tåtøy vestre som var det egentlige Tåtøy. På 16-1700-tallet var det familien Adeler som eide øya, men det er Henrich Georg Tønder (1782-1834) som er den kjente eieren av Tåtøy. På hovedgården (vestre) fikk han innredet ballsal i annen etasje i begynnelsen av 1800-tallet. Tønder anskaffet seg fire lystgårder, som var Lovisenberg, Rørvik, Sanssouci og Tåtøy. Det har i lang tid gått daglige ferjer ut hit, før ferja Levang kom, var det gamle Trip som var rutebåten i skjærgården. Det var Dagfin Nilsen som eide den, og når Levang overtok ble den for det meste brukt til frakte arbeiderne til og fra gruvene på Langøy. Bosetting Det sentrale punktet på øya er Mannodden som har det meste av bebyggelsen. Navnet Mannodden kommer av det en gang kun sto et hus på denne odden, og hvor det kun bodde en mann. Bebyggelsen startet for fullt for ca 140 år siden, etter at Tåtøy ble kjøpt av brødrene Thoresen i 1864. I 1950-årene var det ca. 300 fastboende og i 1970-årene var ca. 250 fastboende. Før var det flere arbeidsplasser med to skipsverft på Tåtøy og folketallet økte. Historier På Tåtøy var det også hoppbakker, den ene hadde et litt rart eierforhold. Unnarennet og overrennet hadde to forskjellige grunneiere. Det fortelles i en spøk om at de to grunneierne var uvenner, og at man bare fikk lov til å benytte den ene delen av bakken. Steinsund er et spesielt sted, siden det ikke har vært landfast med resten av Tåtøy i sin tid. Når Tåtøy Vel skulle dannes ville man ikke ha med seg Steinsund. Det ble til og med foreslått at folk fra Steinsund skulle få være med, men ikke få stemmerett. Steinsund ble en likeverdig del av Tåtøy. Kart: 1712 IV Kragerø eller Turkart Kragerø |
|||
 Fra toppen av Tåtøy. |
 Hovedgården. |
 Fra Tåtøyodden. |
 Gammelt bilde. |
 Tåtøy. |
 Tåtøy. |
||
 |
 |
 |