Levangshalvøya

Levangshalvøya byr på vekslende terreng og gode muligheter for skogsturer og badeliv. Ved Portør og videre sørover langs kysten finnes noen av de fineste skjærgårdspartier i hele distriktet. Portør har vært kjent helt fra gammel tid, og stedet er minst like populært i våre dager som det var den gang vikingene holdt til der. Det eldgamle navnet er "Lynggaardsheia", trolig av all lyngen som vokser der. I den senere tid har heia i en periode hatt navnet "Det mørke fastland". Hvorfor er litt usikkert, men det kan være at det var dårlig vei og ferjeforbindelse fra Kragerø. Heia kan også se mørk ut fra Kragerø. Noen av de høyeste toppene er Tjuvhellerknuten og Juringsberg. Det har vært mange steinalderfunn på Levangshalvøya.

SSS-veien
SSS-veien ble første gang diskutert på et møte i Skåtøy kommune 3. mai 1931, og sommeren 1931 ble det en storstilt veibefaring på Levangsheia. Veien ble påbegynt ved Stabbestad januar 1934 og fortsetter ut forbi Myra, Tonstøl og Levang til Langkjærbakken. Veien stoppet opp like før fylkesgrensa i en periode før arbeidet ble påbegynt igjen. Strekningen fra Stabbestad og innover langs fjorden til Kjølebrønn hadde ennå ikke startet. SSS-veiens far er Ole Halvorsen fra Støle, det var han som kom med forslaget, fikk det igjennom og begynte å arbeide med saken. Mange var skeptiske til veien. SSS-veien står for Sannidal, Skåtøy og Søndeled.

Løvdalen
Dette er et av de eldste bostedene som går helt tilbake til 1500-tallet. Oppe på fjellkollen "Varden" ovenfor husene skal det ha stått en varde etter påbud av Haakon Den Gode. Det var et gammelt vardesystem (varslingssystem) som var på mange topper langs kysten.

Myra
Myra ligger, som navnet sier, i et større myrlendt område. På Myra er det en stor myr som har navnet Langmyr.
Omkring 1900 ble det bygget en vindmølle her. Den ble konstruert av Eilert Lindhagen og satt opp av båtbygger Even Sigvaldsen. Dette var en mølle som kunne dreie med vinden som var nytt i Norge. Møllen var i drift frem til ca. 1910 da den 7-8 meter høye mølla ble blåst i stykker av en voldsom storm. Det ble ikke satt opp ny, da det ble mer vanlig å bruke motor i møllene. Møllesteinene ble liggende igjen, men om de ligger der i dag, er usikkert. Møllesteinene kom fra den gamle mølla i Bjelkevika og alle drevene ble støpt på Gunnarsholmen. Før Myra fikk mølle ble kornet fraktet til Helle for å bli malt. Myra fikk ikke elektrisitet ut hit før i 1951.