Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

       

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

 
Søk i www.turer.no via Google:

KRAGERØ KOMMUNE

 

Næringsliv

 

Arne Skauen
I 1977 ble kolonialforretningen Arne Skauen lagt ned etter og ha stått bak disken i 48 år. Det er Inga Skauens Eftf. og innehaver Arne Skauen setter kroken på døra etter å ha drevet i hovedbyen siden 1929. Inga Skauen startet først i Smedsbukta, men flyttet til byen og kjøpte den nåværende butikken av Klara Martini. Det er Østrem som er eier av gården. Tidligere hadde A. Andersen, eier av støperiet på Gunnarsholmen en stor jernhandel i disse lokalene.

Bakken kolonial
8. desember 1958 åpnet Helena Jørgensen sin nye tipp topp moderne selvbetjeningsbutikk på Bakken, dette var den første selvbetjeningsbutikken i Kragerødistriktet. Helena Jørgensen startet virksomheten i et hus ca. 50 meter nedenfor den nye butikken i 1954.

Skomakerbyen
Det var mange verksteder i Kragerø, i Grandbakken lå det to verksteder som var 1. urberg og 2. Lars larsen. 3. Far til Lars, "gamle2 Anders Larsen var på Andølingen. 4. Tellefsen på Lilletorvet. 5. Far til Tellefsen på Lilletorvet "gamle" skomaker Tellefsen på Andølingen. 6. Westhrin i Dippnersmauet. 7. Ole Bråten bak Gulbrandens Magasin. 8. Kristian Jensen ved kinoen. 9. Wroldsen på Lilletorvet. 10. Rolf Thorbjørnsen på Bjørnebyen. 11. Andersen på Tangen. 12. Børresen i Smedsbukta. 13. Fredriksen i Kilen. Harald Ødeheim satt hos Thorbjørnsen og Arnt Olsen var hos Larsen i Grandbakken. Peder Urberg og Tellefsen på Lilletorvet var de siste som drev virksomheten. Peder Urberg sluttet i Grandbakken i 1973 og flyttet utstyret hjem i kjelleren på Thomesheia etter å ha drevet siden 1933. Peder Urberg kom fra Kjølebrønd, han bestefar hadde også vært skomaker. Der drev han mer på hobbybasis en liten periode før han sluttet helt, da var det bare Tellefsen på Lilletorvet igjen, som også var pensjonist.

Isfabrikk
I 1947 ble det startet opp en isfabrikk, Kragerø-is. Den nye issorten kunne hevde seg meget godt blant de andre iskremene som ble solgt i byen, om et års tid ville vi være selvforsynt med Kragerø-is her i distriktet ble det spådd. Det var konditor Odd Hansen som produserte isen, fabrikken hadde en kapasitet med ca 4-500 ispinner i timen. Med vanlig 8 timers dag kunne de lage 2500 ispinner daglig. Tror ikke det ble noen suksess.

Meieri
Den 26. april 1885 ble man endelig enig å få i stand et melkeutsalg i byen. Inntil da ble all melk og fløte solgt på brygge og i husene. 24. juni 1885 ble det vedtatt å leie lokaler i Jørgen Aarøes hus, Lille Rådhusgate i hovedbyen (nedbrent i 1898) hvor utsalget kort etter åpnes, men lokalene egnet seg dårlig. Det var da tanken om å skaffe seg en egen bygning kom opp. 17. November 1888 kjøpte selskapet hus nr. 145 av kjøpmann Schånings dødsbo for kr. 8000,-. Lokalene ble innrettet for produksjon av smør og ost. Dette meieri var heller ikke bra nok, det endte med at det ble åpnet et nytt utsalg. “Kragerø Meierisamlag” i hus nr. 82 på torvet, men man begynte nå å forstå at dette bar galt i  vei og så kom da tanken opp om et større fellesmeieri. Den 9. april 1901 var det nye meieriet så ferdig at det kunne settes i drift. Innvielsesfesten ble avholdt på Viktoria hotell onsdag den 26. Juni 1926. Meieriet kostet i ferdig stand 200.000,-. I 1957 sto et nytt meieri ferdig på Andølingen, det ble avsluttet i 1987. Det var siste gang det var meieridrift i Kragerø.