Løkken gruve
STED: To innganger nederst i Tevannsbakken
DRIFT: 1854 - 1940
FIRMA: Evans & Atkins / Tellef og Johan Martin Dahll
TATT UT: Apatitt
Apatitt kan være lys gul, grønn eller rød og ha en overflate med fettaktig glans. Mineralet inneholder mye fosfor, og er en viktig fosforkilde for plantene i naturen. Mineralet er et viktig råstoff i gjødselproduksjonen.
Apatitten i Løkken gruve er rød. I 1940 ble Løkken gruve planlagt tatt i bruk som tilfluktsrom. Den store hallen kunne romme ca 300 mennesker. Det var planer om å sammenknytte Løkken og Haukedal med Dypedalsgruva, men hvor langt planene kom er det vel ingen som vet i dag. Men det var mulig å gå ned i Haukedal gruve på Fugleheia og komme ut i Løkken gruve. Inngangen til Haukedal gruve på Fugleheia er stengt med gitter. Det har vært folk i 1930 åra som har gått igjennom. Det har vært dype sjakter på Fugleheia som har gått ned i gruva som førte til Løkken gruve, disse ble fylt igjen når Fugleheia ble utbygd. Lengst inne i Løkken gruva er det løsmasse, kanskje dette er masse når de fylte igjen på Fugleheia. Har gruvegangene rast sammen eller stoppet det der? Det er også to dype sjakter fylt med vann, hvor går de? Den ene skal visst være veldig dyp, det er snakk om over 30 meter dyp. Det er mange spørsmål!

SE KART HVOR GRUVA LIGGER

GRUVEKART FRA 1918

NYTT KART

LES MER

Sjakt: Går rett ned i fjellet. Stoll: Fra sjakt til friluft. Ort: Gruvegang som stopper inne i fjellet.
Stigort:
Gruvegang med stigning. Synk: Gruvegang som heller nedover. Bergfeste: For at fjellet
ikke skulle rase sammen, satte arbeiderne igjen "fjellbroer" tvers over sjakten.

Fra den store hallen (Foto: F Steffensen)

Like innenfor inngangen (Foto: F Steffensen)

Litt trang inngang til gruva
(Foto: F Steffensen)