Søk i www.turer.no via Google:

 

En helle er en naturlig formet hule, overheng i fjellet eller store steinblokker som ligger mot hverandre som kan gi ly mot vær og vind. Hellere er formet av havet og finnes derfor oftest nær havet, men finnes også over hele landet. I Kragerø har vi mange små og store hellere, flere som har en historie bak seg. Hellere er fasinerende og mystiske, forbindes ofte med steinalder boplasser, gjemmesteder for tjuver, rømlinger og motstandsfolk under krigen. Under okupasjonen fra 1940-45 ble mange av hellerne i Kragerø vært brukt som gjemmesteder, det ble gjemt våpen og radioutstyr.
Hytta på Urfjellknuten er en heller innebygd med stokker. Her oppe gjemte det seg folk under krigen. Hytta er bygd opp igjen i senere tid, lik den som var der under krigen. Ved Langtjenn ved Årømyra er det en liten heller, som ble benyttet av hjemmefronten under krigen. Det er fortsatt rester etter den gamle hytta.
Hellerer har vært brukt som overnattingsplass blant jaktfolk, gjetere og de mest ivrige turfolk blant oss. Dette var en lettvint måte å få tak over hodet, her var det tørt og fint.
Hellere egnet seg ypperlig for bosetting og annen type bruk. Bevaringsforholdene var gode. Det er gjort mange funn i Norge etter gammel bosetting under hellere, men det jeg vet, er det ikke funnet slikt i Kragerø. Den første utgravningen av en heller i Norge, var i 1869.
I Kragerø har det ikke vært arkeologiske utgravninger under hellere, men det har vært funn i Kragerø fra den tid da hellere ble brukt som tilholdssted.
Hellere har også blitt benyttet som tilholdssted i nyere tid. På Krokheia ved Stembustølen er det en stor heller. Det var en som hette Bernt som bygde denne helleren inn med stokker som en hytte. Så seint som i 1950-årene kunne man se rester etter dette. De som har gått en del turer i Kragerø, har nok sett en del flotte hellere.
Navn på hellere har ofte kirke i seg, kanskje fordi det kunne minne om et kirkerom.
På Gustulkollene ved Sollia er det en heller som blir kalt ”Kjerka” eller ”Kjerkehelleren”. Kirkeholmen i Bjelviksund har en stor steinhelle ”Kjerka” som har en formasjon som ligner en kirke, derfor navnet. Før var det mange fiskere som overnattet under denne store helleren. Mange hellere har fått navnet etter en person som har oppholdt eller gjemt seg der. Tjuvheller er også et navn som går igjen på hellere. I Kragerø har vi to Tjuvhellere. Den største, er den store helleren ved gården Skarvang. Det var en langfingra kar som hette Ane som ble oppdaget og tatt ved denne helleren. Samme mannen hadde også tilholdsstedet sitt under to steiner som i dag blir kalt Ansteinene. Det er to steiner som danner en helle. Steinene ligger ved Ansteinsvann, vest for Ansteinsbråten. Tjuvhelleren blir i dag ofte brukt som overnattingsted av Risørspeidere og annet turfolk i forbindelse med turer til Hølsknuten og områdene rundt.
Den andre Tjuvhelleren ligger under Tjuvhellerknuten hvor det står en 2 meter høy varde på. Tjuvhelleren er en stor stein du kan gå under.
Hellestadhelleren ved Lindheim har en historie om en gutt som ble skutt med en sølvknapp og gravlagt under helleren. Han hadde druknet en jente i Hortjenn, historien står i bygdeboka.
Levangsheia har mange flotte hellere. Ved Ronsmyrknuten er det mange fasinerende fjellformasjoner, det er fjellsprekker og hellere. Ved Steinbru er det en heller, under denne helleren er det risset inn noen tegn i en stor stein. Ingen har tydet dette, da det er veldig svakt. Ved Mørkvann under en bratt hei er det en heller som har fått navnet ”Fantehiet”.
Det ble gjemt våpen og batterier under denne helleren under krigen. Det er flere store hellere og steinur rundt Mørkvann.
Tengelssteinen er en kjempestein ved Gåsmyr som danner en fin liten heller. Det var en hjuring med navnet Tengel som hadde denne helleren som sin plass på 1900-tallet. Lågåsmyrhelleren er en stor heller som ligger i enden Lågåsmyr. Dette er kanskje den største og fineste helleren i Kragerø. Den ligger i et naturreservat på Levangsheia. En annen flott heller, er på Skåtøy. Det er Hvistendalhelleren, ikke lang fra det lille kjente huset i skogen ”Pestas hus”. Hvistendahlhelleren er et stort utheng i fjellet.
Det er to store hellere på Valbergheia som er verdt et besøk, den ene ligger i nærheten av sommerfjøset på hovedstien opp til Lovisenbergknuten.
Langs kyststien på Skarbolandet ved Jansknuten og Leiken. Her går stien forbi en lang og flott heller, en naturlig severdighet.
Så har vi kanskje den mest kjente i Kragerø. Det er Brokheller på Portør. Det er store steinblokker som er satt sammen i et spennende byggverk. Bakken under Brokhelle er tørr i all slags vær, her passet det ypperlig å gjemme bort det ene og det andre. Lagring av fiskeredskaper har også helleren vært brukt til. Det er mye kullstøv i sanden, noe som tyder på at mennesker har gjort opp ild og oppholdt seg der opp igjennom århundrede.
En av steinhelleren under Sanssouciheia (bildet) skal ha vært bebodd av en som ble kalt ”Bestemor Drammen”. Det var fru Hanna Rud og hennes sønn Andreas som kom hit rundt århundreskifte 1900. De kom seilende inn Hellefjorden i en lite båt. De la til ved Båten ved den gamle veien til Kragerø som da gikk nedenom Sanssouci gård og Sanssouci bru. Fru Hanna og hennes sønn ruslet litt i området på jakt etter et overnattingssted. De fant en steinhelle i ura under Sanssouciheia. Hanna kom fra Drammen med sønnen Andreas. Grunnen var at hun ville få sønnen vekk fra alkoholen og dårlige venner. Hun var ofte å se langs veiene. Hun trillet på en gammel barnevogn med mange ting, som hun solgte. Det sies ingenting om hvor lenge hun var i distriktet, før hun og sønnen dro videre sørover. Historien står i et gammelt hefte av Arven. Det ligger rester etter linen som gikk fra bruddet og ned til Båten ved Hellefjorden. Det har nok overnattingsgjester under denne helleren i senere tid. Det var litt om de mest kjente og største hellere i Kragerø.